Tekst: Harald Giesebrecht
- At det skjer
Reddet blir laget av unge voksne for unge voksne. Ingen ansatte i Adventistkirken har som ansvar å arrangere det. Reddet skjer fordi mange har en felles drøm om at det skal skje og er villige legge ned den arbeidsinnsatsen det skal til å gjennomføre det. Der noe skjer fordi noen har både drømmer og gjennomføringsevne kan, det ikke bli annet enn bra.
- De som kom
På reddet møtte jeg unge voksne (og noen litt voksne voksne) som virkelig hadde lyst til å møte både hverandre og Jesus. Som både var takknemlig for å være «reddet» og ville lære mer om å leve med Jesus. Når mennesker kommer sammen fordi de har en lengsel etter å mer av Gud, sammen, kan det ikke bli annet enn bra.
- At det var kvalitet
Møtene var enkle, åndelige, uformelle og fremfor alt planlagt. Velkomst, lyd, lys, storskjermer, dekorasjon, lovsangsteam, møteledelse, toaletter og fruktskåler – alt oste av at det som skjedde var villet, ønsket og forberedt. En stab som hadde både kunnskapen, evnene og energien som skulle til, stod på fra morgen til kveld og det virket til og med som de likte det. Workshopene var praktiske, jordnære og holdt av folk som lever det de lærer. Med utgangspunkt i at Mjøndalen menighets så raust stilte sine nye, vakre og velutstyrte lokaler til disposisjon, og med sånne folk bak arrangementet kunne det jo ikke bli annet enn helt topp.
- At det var lovsang
Lovsang er en annen sjanger enn allsang. Lovsang er laget for at en gruppe sammen kan hengi seg til Gud i ord og toner. For at det skal virke må det som skjer på scenen være så bra at om man lukker øynene så er det ingenting som distraherer. Og de må være så Gud-rettet at om man åpner øynene og ser på dem så blir man hjulpet da også. Og så bra var det faktisk. Flyten i sangene og det som ble sagt var også med å hjelpe forsamlingen til å be og lytte til Gud, og sangvalget var med å understreke det jeg tror Gud ønsket å gjøre i hvert møte. Med det erfarne prosess-teamet supplert av Tobias Edlund på trompet, kunne det jo ikke bli annet enn velsignet.
- Maten
Erik Steinsvåg stilte igjen med en dedikert stab. Og som så mange ganger før dannet kjempegod mat en festlig og hyggelig ramme rundt fellesskapet. Mat er ikke bare mat. Og fellesskap er i hvert fall ikke ordentlig fellesskap før man har spist sammen. Kjøkkenet stod for mye mer enn prikken over den berømte i’en. De bidro helt ned til grunnlinjen. Det var for eksempel i matsalen, de som kom alene, kunne sette seg ned å bli kjent med nye. Med Steinsvåg m. team på kjøkkenet kan det ikke bli annet enn bra.