Foto: Tor Tjeransen/ADAMS
Hvorfor kunne hun ikke bare ringe meg? Hva er så seriøst at hun må prate med meg ansikt til ansikt? Hun begynte å småprate litt, men tålmodigheten min tok snart slutt. Hva skjer? Hva må vi prate om? Har jeg gjort noe galt? «Kunne du tenke deg å jobbe som ettåring i SABU til høsten?» sa hun til slutt. «Vel, det vet jeg ikke» responderte jeg litt usikker mens jeg pustet lettet ut over at praten vi skulle ha ikke var skumlere enn som så.
Gryne, som hadde trippet inn på rommet mitt en halvtime tidligere, fortsatte å prate løst og fast om alt og ingenting, om SABU, tro og valgets kvale. Og det ble det; et valgets kvale. Jeg ble virkelig ikke klok på hvor jeg ville reise og hva jeg ville gjøre til høsten.
Etter mange bønner, lange netter, dype samtaler og en rekke sammenligninger av de ulike valgene jeg hadde, kjente jeg på meg at det kanskje, fra Guds side, var en plan med at jeg i det hele tatt fikk den muligheten.
Og her sitter jeg, over at år senere og jeg har ikke angret et sekund. Siden august 2018 har jeg fått være med å planlegge, ha ansvaret for og gjennomført mange av SABUs arrangementer. Jeg har fått reise i innland og utland, besøkt menigheter og blitt kjent med barn, tenåringer, voksne, ledere og familier som er tilknyttet SABU. Jeg har fått innsyn i økonomi, administrasjon og ledelse og jeg har fått samarbeide nært med dyktige folk. Jeg elsker det!
Jeg har alltid trivdes godt i min hjemmemenighet, men kjente ofte på at jeg ikke helt fant min plass. Kanskje handlet det om få jevnaldrende, kanskje handlet det om at mine interesser og min smak ikke helt sto i samsvar med slik kirka mi var. Uansett vet jeg at jeg ikke hadde elsket Jesus så høyt dersom jeg ikke, som tenåring, hadde fått være med på SABU sine større samlingspunkt. Der ble jeg inspirert, der lærte jeg, der vokste jeg og der møtte jeg de som i dag er mine aller beste venner. Så her er jeg noen år senere – som ettåring i SABU. Nå er det min tur til å skape et samlingspunkt for tenåringene. Det er min tur til å la Gud bruke meg. Joda, så feiler jeg og faller litt på veien, men det går stort sett bra når jeg prøver å spille på lag med Han som heier på meg. Jeg er her av en grunn. Jeg vil engasjere meg i noe jeg tror på. Vil du?
|
Vil du være ettåring i en lokalmenighet? |
Publisert: 12.06.19