1 Joh 3 | Familiefølelser
Ikke noe er viktigere enn at medlemmene i Guds familie elsker hverandre – praktisk, jordnært og omsorgsfullt. Dramatiske bilder trekkes frem. Kain som ikke ville være sin brors vokter og endte opp med å bli sin brors morder. Vi aner litt av den hebraiske enten-eller måten å uttrykke seg på bak hele dette kapitlet. Storbyene i Romerriket var den gang fulle av arbeidssøkende fra landsbygda. Boforholdene var elendig. Det var alle mot alle og sykdom og nød. Folk var ensomme og isolert fra familiene sine. Å få komme inn i den kristne familien, der alle passet på alle og man elsket hverandre, var å gå fra død til liv på mer enn én måte.
Rom 8,1-17 | Storfamilien
Lovens mål hadde hele tiden vært å lede Guds folk til liv, og i Messias Jesus som selv var veien, sannheten og livet, var dette livet nå tilgjengelig - ikke bare for jøder, men for alle som hadde fått det nye livet inni seg. ”Alle som drives av Guds ånd er Guds barn.”
Matt 6,19-24 | Stedet for mitt hjerte
”I himmelen” betyr ”der Gud er”. Skatter hos Gud er trygge. De neste rare versene om kroppens lampe forklarer hva det er snakk om. ”Et godt øye” (mange oversettelser prøver seg med ”klart”) er et Hebraisk uttrykk for å være gavmild. Dersom vi er med å lindre nød er vi ikke bare verdens lys, men plasserer pengene våre ”hos Gud”. Eller som teksten sier ”i himmelen”. Igjen ser vi den typiske hebraiske enten-eller måten å formulere seg på i vers 24. Uttrykket betyr her at en av dem (Gud eller mammon) vil være viktigere enn den andre for deg.
Matt 7,7-11 | En omsorgsfull Far
Hvor mange av oss kan motstå kraften i en ærlig bønn? Vi vil heller krysse gaten, eller la være å ta telefonen, enn å måtte høre oss selv si nei! Slik er Gud også, sier Jesus. Men hvis vår himmelske Far vil sørge for barna sine, kan ikke vi, barna hans, lukke øynene og lommebøkene for hverandre. Det er antakeligvis gjennom oss han vil møte behovene og gi gode gaver til dem som ber ham. Vi kan ikke be Fadervår (gi OSS i dag VÅRT daglige brød) og samtidig ignorere sultne søsken.
ETTERTANKE
På hvilke måter har du opplevd menigheten som en familie?
Hvordan ville menigheten og livsstilen vår endre seg om vi skulle ta familie-metaforen helt ut? Synes du det høres attraktivt ut?
Hva betyr det i praksis å være ”drevet av Guds Ånd?