Joh 6,22-29 | En ny avtale
Dette kapitlet har flere ekko fra da Israel gikk ut fra Egypt og sluttet pakt med Gud ved Sinai. Folket får mat i ørkenen og Jesus viser seg også som herre over havet (sml. Rødehavet som delte seg). Budskapet er at Jesus er en ny Moses, og etterfølgerne hans et nytt Israel. Samtalen i Joh 6,22-29 er også Johannes sin nattverdstale. Alle de andre tekstene om nattverd inneholder ordet pakt (f. eks. Luk 22,20) eller altså ”avtale”. Men hva forventer denne nye avtalen av oss?
2. Pet 3,1-17 | En toveis forventning
De kristne venter på et stort skifte i historien. En stor helbredelse. Men i dette ligger også en forventning til at den kristne allerede nå lever det livet de lengter etter. Hva ville man sagt om en som lengter etter ”en ny jord hvor rettferdighet bor” men i sitt eget liv ikke løftet en finger i møte med urettferdighet?
5. Mos 28 | Avtaleløs dramatikk
Hebreerne tenkte i konkrete bilder og det bærer språket preg av, også 5 Mos 28. På den tiden kunne en stor og mektig konge (tenk keiser) ta små stater under sine vinger, beskytte dem mot fiender og la dem få lov å utvikle seg i fred, mot at de naturligvis betalte skatt og var lojale mot ”keiseren”. Om de forrådte hans ”godhet”, kunne keiseren slutte å beskytte dem mot fiendene eller selv komme for å gjenopprette sin ære. De grafiske beskrivelsene i 5. Mos 28 maler dramatiske bilder hvor galt det kan gå for en liten svak nasjon som har sveket sin herre og er overlatt til seg selv i en verden full av fiender og uforutsigbar natur.
Ordsp 3,1-27 | Hvordan verden er
Noen mener at Guds lover egentlig bare beskriver hvordan verden er skapt til å fungere. Prøv å bryte gravitasjonslovene og opplev forbannelsen. På samme måte er Guds lover som en bruksanvisning for fellesskapet. Ordspråkene inneholder også observasjoner av hvordan verden fungerer, en katalysator for visdom ettersom vi lærer å samarbeide med hvordan verden faktisk er. På den måten er Guds skaperverk i seg selv en slags forventning til hvordan vi skal leve.
Ettertanke
Er Guds ord og forventninger til oss interessante fordi de gir viktige instruksjoner om et godt liv, eller fordi han vil straffe oss om vi bryter med dem? Forventer Gud vårt samarbeid for sin skyld eller for vår? Eller er det kanskje slik at om vi lykkes, æres han?
